40 +1

Jeg er kommet til uke 40!
Jeg trodde ikke jeg ville komme så langt, men nå som alt er klart for han å komme, så lar han vente på seg selvsagt. Han er og forblir trassig :P
Det er like før termin og naturlig nok så begynner utålmodigheten såvidt å melde seg og jeg er kanskje hypersensitiv til hvert minst lille tegn til fødsel.
Jeg har lært av svangerskapet med førstemann at jeg må nok smøre meg godt med tålmodighet og forvente å gå en stund over termin, og med tanke på at jeg har greid å vente i 36 uker (fra jeg visste jeg var gravid) så skal jeg greie å vente i 2 uker til, det er jo ikke mange dagene om man bare holder seg opptatt. Så jeg prøver å holde timeplanen nogen lunde full, men tar selvsagt ikke for hardt i heller. Bare jeg har en liten plan om hva jeg skal gjøre om dagen så går jo dagene unna de!
Men selv om timeplanen er full så skjer jo det som skjer av og til og man ikke kan unngå helt, jo det å bli syk. For en uke siden hadde sønnen min sår hals og var ikke i form hele uken. Hostet om natten, lite matlyst osv men virket ellers aktiv og våken. Mye tørrhoste og mistet stemmen var nok det som plaget han mest.
Nå er det slik at jeg er stort sett immun mot hans basiller, og blir svært sjeldent syk av det han har, men denne gangen kom jeg meg ikke unna og ei lita uke senere så begynte jeg å få sår hals også. Så nå hoster jeg som ei sjøløve og mister stemmen til tider. Men jeg stusset litt på at det skjedde akkurat denne gangen når han ikke var så veldig syk, når han kan ha influensa og lignende uten at jeg blir syk, men jeg lurer litt på om det kan bety at fødsel begynner å nærme seg.

Jeg har hørt om det før og jeg kjenner flere som har opplevd det samme; de blir syke ikke så langt unna termin og akkurat når de begynner å føle seg bra igjen, så braker det løs! Det er kanskje en utålmodig og tilfeldig tanke, men nå håper jeg det kanskje ligger noe i det.
Jeg blir aldri helt klar for fødsel uansett, men om det skal skje uansett, så er det jo helt greit at det skjer nå!

I morgen og på søndag har jeg termin (avhengig om man følger 40+2 eller 40+3) og det skal blir rart å gå forbi den datoen når man har blitt fortalt så lenge at man kommer til å føde før termin!

39 + 2

På forrige jordmor kontroll så ble jeg testet for UVI igjen etter å ha gått på keflex i ei uke, og utrolig nok fikk jeg en helt fin prøve! Det har jeg ikke hatt i hele svangerskapet og det var på høytid at noe tok det.
Ellers så var alt fint, blodtrykket var mer normalt og alt så ut til å gå kjempefint akkurat nå.
Jeg har hatt litt mer kynnere, men det var jo selvsagt og forvente nå som den store dagen begynner å nærme seg.

Etter jordmortimen så var vi på vår 3. ultralyd pga avflatet SF-mål. Magen vokser ikke mer enn 1 cm over ca 2 uker, så det ser jo ut til å ha stoppet helt i grunn.
På ultralyden så ble det igjen funnet et avvik på -12% slik som det var 2 uker tidligere også og vi konkluderte dermed med at baby vokser etter sin egen kurve. Det er stort sett magemålet som er lite og det kan tyde på at han er lett, men ellers så virker han her normal. Han gjorde pusteøvelser og beveget seg bra, han hadde også en kjempefin gjennomstrømning i navlestrengen, så vi trenger ikke å tenke på forløsning ihvertfall. Han er så frisk som vi kan få det!

Nå begynner jeg å bli klar for fødsel, men jeg regner egentlig med å måtte gå litt på overtid. Vi skal tilbake på en ny ultralyd dagen etter termin, og jeg tror det vil bli vurdert igangsetting ved en viss dato da, men det får vi se an når vi kommer så langt.

Ellers så føler jeg meg helt normal, men sover kanskje ikke rytmisk eller lenge, og slett ikke til de tidene jeg burde, så det blir mye våkennetter og dårlig samvittighet ovenfor sønnen min når jeg dubber av i løpet av dagen.. Jeg håper vi greier å finne en rytme og energi sammen etter at Benjamin er født, slik at 4åringen ikke føler seg tilsidesatt og det er nok denne overgangen jeg er veldig nervøs for nå. Hvordan skal dette gå? Jeg skulle så gjerne gitt han tusen ganger mer oppmerksomhet nå, så hvordan blir det når han må dele oppmerksomheten med en liten pjokk som kommer til å kreve både tid og energi?
Jeg føler jeg kanskje burde ta kontakt med de støttemidlene jeg kan ganske snart for å finne en plan inne i det rotet jeg har av tankegang nå.

38+0

I dag har jeg vært på et stormøte med folk fra forskjellige etater. Jordmor har igjennom hele svangerskapet vært bekymret for meg og mine psykiske lidelser igjennom hele svangerskapet, og med en psykiater som har vært sykemeldt siden i mai, så har jeg altså gått hele svangerskapet uten de støttemidlene de føler jeg trenger. Men graviditet gjør noe helt utrolig for meg når det kommer til mine psykiske problemer, og det er ingen annet tidspunkt enn som gravid at jeg føler meg såpass bra! Jeg har selvsagt mine gode og dårlige dager, men humøret er mer stabilt og jeg har ingen behov for hjelp slik jeg ser det.
Men nå ble det til at de satte sammen dette møtet allikevel da, og vi fikk dyttet psykiateren litt, så nå blir det visst utredelser og det hele etter at babyen er født :)

Etter møtet så fikk jeg en liten kontroll av jordmor, og med det hun hadde med seg så så alt bra ut.
Jeg har hatt litt mer kynnere enn vanlig de siste to dagene, så det er helt klart noe på gang, men jeg går nok ikke i fødsel med det første tror jeg. Skal aldri si aldri, men jeg regner med at det er modning jeg kjenner på nå.
Magen hadde ikke vokst mer enn 1 cm på 2 uker, så jeg er spent på hva de finner på ultralyden på mandag. Om det er et større avvik og de vil sette igang fødsel, eller om han bare følger sin egen kurve og er litt liten av natur.

Jeg har dessuten fått igjennom ønsket mitt om ny antibiotika og endelig fant jeg en jeg ikke blir styrtdårlig av! Så nå gjenstår det å se om det faktisk tar det jeg sliter med i urinveiene eller ikke, så på jordmorkontrollen på mandag så skal jeg få sjekket urin og se om det er noen endring der. Jeg fikk endelig se resultatene fra urinprøvedyrkingen selv, så nå har jeg endelig svart på hvitt hvilke typer antibiotika jeg er resistent mot og jeg kan jobbe litt på egenhånd rundt dette om denne antibiotikaen ikke skulle fungere. Når det gjelder legen min, så er han ikke den beste til å finne slike ting, så om jeg kan finne fram til hva jeg trenger selv, så kan jeg isåfall drøfte det med han og få det jeg selv vet vil fungere mens jeg samtidig lærer han om hvilke typer som finnes der ute som er OK for gravide å bruke. Han har ikke mange gravide pasienter, så jeg håper han drar nytte av det jeg kan lære han ihvertfall.

Det er ikke alltid man har såpass mange planer på lillejulaften, men det er helt greit å få sjekket det som sjekkes kan før julen starter for fult. Håper bare jeg slipper å ligge på sykehuset på juleaften, men skjer det så er han selvsagt veldig velkommen.
Jeg forbereder meg mentalt på at han kommer etter termin, men jeg merker at jeg begynner å glede meg til han kommer og jeg blir derfor mer utålmodig. Kjenner på småvondtene hele tiden, kanskje nå? Men det er bare kynnere og menssmerter som pøser på for tiden.

Bare 16-17 dager igjen til termin! Tenk at vi er kommet så langt!

37 + 0

35+5 var jeg hos jordmor og SF-målet var helt avflatet, og vekten min sto framdeles på stedet hvil. Jeg ble derfor sendt til gyn. pol 35+6 for å få en UL.
På ultralyden tok de mål av baby, men apparatet de brukte der var gammelt og fungerte ikke helt som det skulle, så selv om han fikk tatt de fleste mål, så var det noen mål som var vanskelig å få tatt pga dårlige bilder. På denne undersøkelsen så fant han et avvik på -6% og mente at det ikke trengte å bety noe som helst, de blir litt mer bekymret når det går over -10%.

36+6, i går, var vi på ny UL for å følge opp forrige undersøkelse.
Denne gangen fikk de bedre bilder av det viktigste målet, som var magemålet. Babyen lå litt vanskelig til, men det ble konkludert med et avvik på -12%. Så det har altså vært et nedgang fra 6 til 12% på 1 uke.

Gynekologen mente fortsatt at ingenting tydet på at de måtte inn å forløse baby med en gang, men det er en viss fare for at grunnen til avviket er pga morkakesvikt. Så vi skal inn igjen på lillejulaften og ser hvordan ting har utviklet seg da. I mellomtiden så skal jeg bare være med obs på bevegelsesmønsteret til baby, blir han slappere eller slutter å bevege seg, så skal vi rett inn på kontroll.
Om alt fortsetter som det har gjort nå, så ser det ut for at jeg skal greie å gå helt til termin og la fødsel starte av seg selv.

Jeg er veldig bekymret for å gå på overtid pga dette og vurderer å ta en samtale med jordmor for å høre om det er mulig å bli satt i gang rett etter termin om ingenting er skjedd innen den tid. Jeg tror ikke det er mulig å bli satt igang med et slikt grunnlag, men det er kanskje verd et forsøk.

Ellers så er formen helt ok. Jeg har mye mer sterke kynnere, og deler av slimproppen går titt og ofte, så modning er isåfall i gang om ikke annet. I dag er jeg 37 uker på vei, og om baby blir født nå så er han ikke prematur! Det betyr at om fødsel begynner nå, så vil ingen stoppe den og kan i teorien skje når som helst nå :)

35 + 2

Nå begynner jeg å føle meg klar for fødsel. Jeg venter på at det skal skje nå, men det er jo selvsagt litt tidlig enda. Om 1 uke og 5 dager, når jeg er 37 uker på vei, så er det ingenting i veien for at han skal få komme og innen da er jeg nok klar som et egg også.
Jordmor mener han kommer før termin, men jeg tror egentlig at jeg går på overtid denne gangen også. Jeg har mer og mer kynnere og enkelte dager er de veldig vonde også. Såpass at jeg lurer på om det er rier som har begynt, men det er ingen tegn til at fødsel kommer til å skje i den nærmeste framtid isåfall.

Det tok litt tid, men nå ser det ut som magen har poppet ut litt mer også, den er ihvertfall rundere og jeg ser litt mer gravid ut. Kanskje er den fortsatt liten i forhold til mange andre, men jeg er fornøyd med den nå, selv om jeg ser litt ekstra tjukk ut ;)
I den siste uken så har jeg kjent at magemusklene mine har strekt seg mye også, med nesten daglige smerter, så det har helt klart skjedd noe og jeg er veldig spent på hva jordmor finner ut av på tirsdag. Har ikke SF målet rettet på seg nå, så vet jeg ikke om jeg kan forvente det heller. Jeg prøver virkelig å spise mer, men det er ikke den letteste oppgaven jeg har fått, men jeg tror det har hjulpet på både vekt og for at baby skal legge på seg litt ekstra. Nå vokser han ganske kjapt også og om han ligger på gjennomsnittet så skal han øke ca 200g i uken, og det må jo kunne vises på ei vekt etter 2 uker, fra sist kontroll.

33+5 Jordmortime

Da har jeg vært hos jordmor igjen og beskjeden vi fikk der var hverken forventet eller velkommen og jeg sitter nå med flere spørsmål enn det jeg kunne få svar på.

Jeg ble testet for UVI igjen og selvsagt ga den utslag, det visste jeg jo, men det jeg ikke visste er at nå er uvien gått ett steg lengre og det er nå blodspor i urinprøven. Jeg har jo mistenkt det, siden urinen min hadde skiftet farge, men jeg trodde virkelig ikke at det var blod.
Fordi overlegen sier at jeg ikke skal ha antibiotika så er der heller ingen måte å behandle dette på og jeg må nok regne med å gå resten av svangerskapet med uvi.
Dessverre så har ubehandlet uvi den negative effekten at den kan sette i gang fødselen og nå er jeg i risiko for å føde prematurt. Ingenting er skrevet i stein enda heldigvis, men mer og mer kynnere og stadig blir vondere, så er det ikke å utelukke heller.

Den verste beskjeden var den som fulgte etter å ha målt hvor mye magen hadde vokst. Jeg visste jo at magen min var mindre, men jeg følte at den hadde vokst, så når hun fortalte meg at SF kurven hadde flatet seg ut så kom det som et sjokk.
Det kan indikere to ting; enten ligger babyen såpass nært ryggraden min at magemålet ikke slår ut, eller så tar han ikke til seg den næringen han trenger og har sluttet å vokse.
Derfor skal jeg inn igjen på ny kontroll om 2 uker for å se om det har rettet på seg, men har det ikke det, så blir det ny UL for å se hva som skjer der inne.
Kanskje har han det bedre på utsiden av magen.

Vekten min, som jeg virkelig trodde hadde snudd nå står fortsatt bom fast. Hvordan det er mulig aner jeg ikke, men jeg får tydeligvis ikke i meg nok mat, for om gutten vokser og legger på seg, så betyr det at jeg daler ned i vekt og jeg greier ikke å opprettholde både min og hans vekt samtidig. Jeg håper for hans del at han tar det han trenger av meg, slik at han faktisk er helt frisk og bare ligger nært ryggraden.
Jeg hadde følt meg tryggere om vi fikk UL i dag istedenfor å måtte vente i 14 dager, men noe må skje for å konkludere tydeligvis og det sliter på nervene mine.

Om jeg går i fødsel nå så har jeg en reisestrekning på flere timer med bil, og det er ikke før jeg har passert uke 35 at jeg har lov å føde ved sykehuset her i byen, så jeg håper han holder seg inne i ihvertfall litt over ei uke til. Aller helst holder han seg inne i litt over 3 uker til så jeg får passert uke 37, men blir han prematur så er det godt å vite at de kan sende meg en plass hvor de har dyktige leger, selv om jeg ser helst til at han kommer når han skal og er frisk og rask.

Så bortsett fra alt dette, så har jeg bare små problemer som bekkenløsning, halsbrann og kvalme, men stresset som fører meg alt dette er ikke så lett å legge vekk heller.
Jeg har nok ganske lav terskel for å ringe fødeavdelingen om jeg føler at noe ikke stemmer nå, jeg tar absolutt ikke noen sjanser.

Jeg tok også blodprøver i dag i forbindelse med blodtypen min, og jeg skal inn igjen om noen uker for å ta enda en. Jeg trenger en vaksine rett etter fødselen, så dette er jo standard oppsett pga den.

29 + 5 Jordmortime

I dag var jeg hos jordmor igjen som nevnt i forrige innlegg og der fikk jeg påvist et par ting som jeg kanskje ikke var helt forberedt på.
Vekten, som jeg hadde håpet hadde snudd nå, står på stedet hvil. Absolutt ingen endring, og det har det ikke vært siden uke 21 heller. Jeg har nå gått ned 7kg, og selv om livmor, morkake, navlestreng, fostervann, ekstra blod i omløpet og baby veier sitt og stadig øker, så skjer det ingenting med vekta. Man sier at ved termin så veier man ca 12 kg mer enn før svangerskapet, men her ser jeg ut til å gå ned mens resten går opp slik at vekten har stoppet. Det er fortsatt ingen fare med det, men det er jo litt mistenksomt allikevel for min del.
Baby har snudd seg med hodet godt nedi bekkenet, og det mistenkes at han har festet seg allerede. Han er riktignok ganske liten enda og kan smette ut igjen, men det kan også tenkes at han er og forblir slik fram til fødsel. Når hodet fester seg har jo ingenting med når fødsel starter, men det gir et tegn til at han er klar eller gjør seg klar til å bli født, så jeg håper at han forbli i magen en stund til. Kommer jeg meg til uke 37 så er ingenting bedre enn det. Da er han jo fullvokst og utviklet nok til å både puste selv og drikke morsmelk selv.
Så forbli der inne i 7 uker til, lille gutt, det er for tidlig enda.

Ellers så fikk vi vite at jeg har lavt blodtrykk, men fortsatt akseptabelt og det samme gjelder blodprosenten min. Det er lavt, og på grensen til å måtte ta noen tiltak som jerntilskudd, men ikke så lavt at vasellampene blinker helt enda. Så det er mye som ligger i grenseland nå. Også symfysemålet ligger helt nederst på det grønne feltet, men siden det fortsatt følger en jevn kurve så er det greit.

Jeg har hatt mye ryggsmerter og ligamentsmerter i den siste uken og ligamentsmertene kommer av stillingen til guttungen. Han ligger som en bue mot venstresiden min, akkurat der jeg har vondt så det er livmor som strekkes for fult som skyldes at jeg har vondt nå. Ryggsmertene kan indikere at jeg har bekkenlåsning og ikke bekkenløsning som antatt og om det blir verre så må jeg oppsøke kiropraktor. Ikke noe jeg har lyst til med andre ord, men om bekkenet er låst i ryggen så er det jo selvsagt bedre å få knekket det opp enn å være hemmet i bevegelsene mine. Jeg har jo også en fireåring å ta meg av, så bevegelse i det hele tatt er kritisk for meg å få til, men jeg tror allikevel jeg har gjort rett i å ikke løfte han så mye.

Ellers så ble det mye papirarbeid å snakke om hos jordmor i dag, med farskapspapirer og stønader så der er det ikke så mye å oppdatere om, men det vil nok bli noe krangling med nav og diverse andre kontorer i nærmeste framtid tror jeg.
Jeg skal også begynne å gå til ei helsesøster straks for å forberede meg på en mulig barseldepresjon. Jeg  håper selvsagt at jeg slipper unna den faenskapen der, men siden jeg er mer utsatt for å få det så er det greit å være førevar.